NO

Sven Hedin

Sven Anders Hedin (født 19. februar1865 i Stockholm i Sverige, død 26. november1952 samme sted) var en svenskgeograf, oppdagelsesreisende og forfatter.

Sven Hedin
Født 19. feb.1865[1][2][3][4]
Stockholm[5], Klara församling[2][4][6]
Død 26. nov.1952[4][7] (87 år)
Stockholm[8], Kungsholm[4][6]
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Oppdagelsesreisende, geopolitiker, geograf[4], illustratør, statsviter, skribent, sakprosaforfatter, scientific explorer[4], politiker, geolog, naturviter, fotograf
Embete Seat 6 of the Swedish Academy (19131952)
Utdannet ved Uppsala universitet (1888–)[4], Stockholms universitet, Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg, Humboldt-Universität zu Berlin
Ektefelle ingen[4]
Far Abraham Ludwig Hedin
Mor Anna Sofia Carolina Berlin
Søsken Alma Hedin
Nasjonalitet Sverige
Gravlagt Adolf Fredriks kyrkogård[9][10][11]
Medlem av
8 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Akademie der Wissenschaften der DDR, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Svenska Akademien, Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund, Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg, Kungliga Krigsvetenskapsakademien
Utmerkelser
16 oppføringer
Ridder av Vasaordenen, kommandørridder av Order of the British Empire, kommandør av første klasse av Nordstjerneordenen, Vega-medaljen (1898), Founder’s Medal (1898)[12], Victoria Medal (1903), Eduard-Rüppell-Medaille, Alexander-von-Humboldt-medaljen (1909), Carl-Ritter medaljen (1918), Cothenius-Medaille (1925), Grande médaille d’or des explorations (1904), Cullum Geographical Medal (1904), storkors av Frans Josef-ordenen, æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität München (1943), æresdoktor ved Universitetet i Oxford (1909), æresdoktor ved universitetet i Cambridge (1909)
Signatur
Våpenskjold

Sven Hedin (1865–1952) i 1935. Den svenske oppdagelsereisende foretok flere store reiser gjennom Sentral-Asia fra 1893 til 1937.

Foto: Farina-Archiv, Köln

På tre lange ekspedisjoner mellom 1893 og 1909 kartla Hedin store landområder i Tibet og øvrige Sentral-Asia som før dette hadde vært hvite flekker på europeiske kart, og løste gåten med Lop Nor-sjøen. Bare i Tibet kartla han 170 000 kvadratkilometer, ved hjelp av et system der avstandsbedømmelsen delvis bygde på kamelenes gjennomsnittlige skrittlengde. Hans kart viste seg senere å være temmelig gode.[13]

Hedin var ivrig forsvarsvenn, kjempet bittert mot Norges standpunkt under unionskampene 1905 og var Fridtjof Nansens viktigste motstander under pressekampanjen i verdenspressen etter unionsoppløsningen.[14] Under første verdenskrig inntok han et ytterliggående tyskvennlig standpunkt og besøkte de tyske frontene i krigen.[14] Han stilte seg seinere positivt til nasjonalsosialismen og drev en sterk propaganda for Hitler-Tyskland også under andre verdenskrig.[14]

. . . Sven Hedin . . .

Sven Hedin ble født i Stockholm, der hans far Abraham Ludvig Hedin var byarkitekt. Moren het Anna Berlin. Lenger tilbake nedstammet han fra en rabbi.[15] Slekten Hedin er kjent fra midten av 1600-tallet. Slektens stamfar bodde på småstedet Hidingsta i Norrbyås sogn, 1,5 mil sør for Örebro. Hans sønn Lars tok etternavnet Hedin etter stedet. Lars Hedin arbeidet som skatteoppkrever (kronouppbördsman). Sven Hedins farfar Sven Anders Hedin var kanselliråd, og farfars far Sven Hedin (1750-1821) hofflege (hoffmedicus). Hans søster Alma Hedin, en kjent filantrop som mottok Illis Quorum,[16] var tidvis hans sekretær.

Hedin ble adlet den 1. juli 1902,[17] men beholdt sitt borgerlige navn. Han var den siste som ble adlet av den svenske kongen.

I månedene før unionsoppløsningen markerte Hedin seg som en motstander av norsk løsrivelse gjennom en serie debattinnlegg mot Fridtjof Nansen i The Times.[18]

Sven Hedin var etter sin siste ekspedisjon i 1935 og fram til sin død bosatt i Norr Mälarstrand 66, Stockholm, der han disponerte en leilighet fra 1931. Leilighetseieren lot dekorere to av portens vegger med kart over Asia. Kartene var i farger og relieff.

Hedin er begravd på Adolf Fredriks kirkegård i Stockholm.

Sven Hedins ekspedisjoner gjennom Asia dekket mange tusen mil på ukjente veier.

I femtenårsalderen så Hedin Adolf Erik Nordenskiölds og Vegaekspedisjonens hjemkomst i triumf til Stockholm etter sin ferd gjennom Nordøstpassasjen. Hedin ble dypt betatt av inntrykkene da tusentalls mennesker hilste polarforskeren Nordenskiölds fartøy «Vega» og dets besetning velkommen til Stockholm. Det var denne begivenhet som fikk Sven Hedin til å bestemme seg for å bli oppdagelsesreisende.

. . . Sven Hedin . . .

This article is issued from web site Wikipedia. The original article may be a bit shortened or modified. Some links may have been modified. The text is licensed under “Creative Commons – Attribution – Sharealike” [1] and some of the text can also be licensed under the terms of the “GNU Free Documentation License” [2]. Additional terms may apply for the media files. By using this site, you agree to our Legal pages . Web links: [1] [2]

. . . Sven Hedin . . .

Back To Top